Migrene eller spenningshodepine – slik kjenner du forskjellen

Migrene vs spenningshodepine – slik kjenner du forskjellen

Har du hodepine og lurer på om det er migrene eller spenningshodepine? De to tilstandene forveksles ofte, men behandlingen er svært ulik. Her er alt du trenger å vite for å skille dem.

Hva er migrene?

Migrene er en nevrologisk tilstand som gir moderate til sterke hodepineanfall, oftest på én side av hodet. Smerten er gjerne bankende eller pulserende og forverres av fysisk aktivitet. Anfallene varer mellom 4 og 72 timer og ledsages ofte av kvalme og lys- og lydoverfølsomhet.

Omtrent 30 % av alle med migrene opplever aura – synsforstyrrelser, prikkinger eller taleforstyrrelser – i forkant av anfallet.

Hva er spenningshodepine?

Spenningshodepine beskrives typisk som et stramt bånd rundt hodet – et trykk eller press på begge sider. Den er mild til moderat, forverres ikke av aktivitet, og kommer sjelden med kvalme eller lysfølsomhet.

Kjennetegn	Migrene	Spenningshodepine
Smertetype	Bankende, pulserende	Trykkende, stramt bånd
Lokalisasjon	Oftest én side	Begge sider
Intensitet	Moderat til sterk	Mild til moderat
Kvalme	Vanlig	Sjelden
Lysfølsomhet	Ja	Nei/mild
Forverres av aktivitet	Ja	Nei
Varighet	4–72 timer	30 min – 7 dager

Kan du ha begge deler?

Ja – det er faktisk vanlig. Mange med kronisk migrene har også episoder med spenningshodepine. Overforbruk av smertestillende medisiner kan dessuten føre til hodepine fra overforbruk av smertestillende, som kan ligne begge tilstandene.

Ulik behandling for de to tilstandene

Spenningshodepine behandles gjerne med paracetamol, ibuprofen, stressreduksjon og fysioterapi. Migrene krever ofte spesifikke migrenemidler, og ved kronisk migrene kan forebyggende injeksjonsbehandling hos lege være svært effektivt.

Hos Korpeveien Legeklinikk i Drammen gjør vi grundig vurdering av hodepinetypen din og tilbyr skreddersydd behandling utført av Dr. Monica Braaten.

Hvordan vet jeg om jeg har migrene eller spenningshodepine?

Migrene kjennetegnes ved bankende smerte (oftest én side), kvalme og lysfølsomhet. Spenningshodepine kjennes som et stramt bånd rundt hodet, begge sider, uten kvalme. Legen kan hjelpe deg med å stille riktig diagnose.

Kan jeg ha både migrene og spenningshodepine?

Ja, det er vanlig. Mange med migrene opplever også episoder med spenningshodepine. Overforbruk av smertestillende kan dessuten utløse en tredje type – hodepine fra overforbruk av smertestillende.

Er migrene farligere enn spenningshodepine?

Migrene er ikke farlig, men det er en mer invalidiserende tilstand. Plutselig, kraftig hodepine du aldri har hatt før bør alltid vurderes av lege for å utelukke alvorlige årsaker.

Trenger jeg henvisning for å få behandling for migrene i Drammen?

Nei, du trenger ingen henvisning for å bestille konsultasjon hos Korpeveien Legeklinikk. Vi gjør en grundig vurdering og lager en behandlingsplan tilpasset deg.

Usikker på hva slags hodepine du har?

Book konsultasjon

Symptomsjekkliste – hva har du?

Gå gjennom listen og se hvilken kolonne som passer best for deg:

Symptom	Migrene	Spenningshodepine
Bankende/pulserende smerte	✅	❌
Trykkende, stramt bånd	❌	✅
Kun én side av hodet	✅	❌
Begge sider	❌	✅
Kvalme eller oppkast	✅	❌
Lys- og lydfølsomhet	✅	Sjelden
Forverres av aktivitet	✅	❌
Synsforstyrrelser (aura)	Hos 30 %	❌
Varighet	4–72 timer	30 min – 7 dager

Når bør du oppsøke lege?

Du har mer enn 4 hodepinedager per måned
Hodepinen påvirker jobb, søvn eller hverdagsliv
Smertestillende hjelper stadig mindre
Du opplever plutselig, kraftig hodepine du aldri har hatt før
Hodepinen kommer med feber, nakkestivhet eller synsforstyrrelser

Migreneaura – hva er det?

Omtrent 30 % av alle med migrene opplever aura – nevrologiske symptomer som oppstår 20–60 minutter før selve hodepinen. Aura er et tegn på at elektrisk aktivitet sprer seg over hjernebarken.

Vanlige aura-symptomer:

Synsforstyrrelser: sikksakk-mønstre, flimmer, mørke flekker eller tunnelsyn
Prikkinger: i ansikt, lepper, tunge eller fingre
Taleforstyrrelser: vanskeligheter med å finne ord
Svakhet: sjeldnere, men kan forekomme

Aura er ikke farlig i seg selv, men du bør alltid kontakte lege første gang du opplever det – for å utelukke andre årsaker som TIA (mini-hjerneslag).

Hodepine fra overforbruk av smertestillende

En tilstand mange ikke kjenner til er hodepine fra overforbruk av smertestillende. Dette oppstår når man bruker smertestillende for migrene eller hodepine mer enn 10–15 dager per måned over lengre tid.

Paradoksalt nok gjør medisinen da hodepinen verre: hjernen venner seg til de smertedempende stoffene og reagerer med mer hodepine når de ikke er til stede. Resultatet er en nærmest daglig hodepine som ikke ligner verken typisk migrene eller spenningshodepine.

Dersom du kjenner deg igjen i dette mønsteret, er det viktig å ta det opp med legen din. Uttrapping av smertestillende kan i første omgang gjøre vondt verre, men de fleste opplever betydelig bedring etter noen uker.

Cervikogen hodepine – en tredje type

En annen tilstand som ofte forveksles med migrene er cervikogen hodepine – hodepine som stammer fra nakken. Den kjennetegnes av:

Smerte som starter i nakken og stråler opp mot hodet
Forverres av nakke- og hodebevegelser
Ofte stivhet i nakken
Kan gi lysfølsomhet og kvalme (men sjeldnere enn migrene)

Cervikogen hodepine behandles best med fysioterapi, nakkemobilisering og øvelser – ikke migrenemedisin. Legen kan hjelpe med å stille riktig diagnose.

Hva skjer hvis du ikke behandler kronisk hodepine?

Ubehandlet kronisk hodepine og migrene påvirker livskvaliteten betydelig. Studier viser at kronisk migrene er rangert blant de mest invalidiserende tilstandene i verden – på linje med aktiv psykose og demens i form av tapte leveår med god helse.

I tillegg øker risikoen for depresjon, angst og sosial isolasjon. Mange trekker seg fra jobb, sosiale aktiviteter og trening fordi de aldri vet når neste anfall kommer.

Den gode nyheten er at effektiv forebyggende behandling finnes – og at det aldri er for sent å søke hjelp. Hos Korpeveien Legeklinikk ser vi mange pasienter som har levd med ubehandlet kronisk migrene i årevis, og som opplever stor bedring etter behandling.

Hva skjer hvis du ikke behandler?

Mange lever i årevis med ubehandlet kronisk hodepine – enten fordi de ikke vet hva det er, fordi de tror det ikke finnes effektiv hjelp, eller fordi de har gitt opp etter dårlige erfaringer. Men ubehandlet hodepine forverrer seg ofte over tid.

Episodisk migrene kan utvikle seg til kronisk migrene. Og overforbruk av smertestillende – som mange tyr til av desperat behov – gjør hodepinen verre på sikt, ikke bedre.

Jo tidligere du får riktig diagnose og behandling, jo bedre er prognosen. Det finnes effektiv forebyggende behandling for de fleste typer kronisk hodepine – men forutsetningen er riktig diagnose.

Vår tilnærming til hodepine og migrene

Hos Korpeveien Legeklinikk bruker vi god tid på å stille riktig diagnose. Vi spør ikke bare «hvor vondt er det» – vi spør om karakter, lokalisasjon, ledsagersymptomer, tidspunkt, varighet, triggere og livsstilsfaktorer.

Mange av våre pasienter har aldri fått en ordentlig hodepinegjennomgang hos lege tidligere. De har fått resept på smertestillende og sendt hjem. Hos oss starter vi fra bunnen av og kartlegger hva du faktisk har – slik at vi kan behandle det riktig.

Ofte stilte spørsmål

Kan migrene arte seg som spenningshodepine?

Ja. Noen migreneanfall, særlig de med moderat styrke, kan kjennes mer som et trykk enn en bankende smerte. Dette er én av grunnene til at mange med migrene er feildiagnostisert i årevis. Ledsagersymptomer som kvalme og lysfølsomhet er viktige ledetråder.

Er spenningshodepine alvorlig?

Spenningshodepine er sjelden farlig i seg selv, men kronisk spenningshodepine kan være svært belastende og redusere livskvaliteten betydelig. Dersom du har hodepine mer enn 15 dager per måned over 3 måneder, bør du oppsøke lege.

Hva er den beste behandlingen for spenningshodepine?

For episodisk spenningshodepine hjelper vanligvis paracetamol eller ibuprofen. For kronisk spenningshodepine er stressmestring, regelmessig søvn, fysisk aktivitet og eventuelt fysioterapi de viktigste tiltakene. Legen kan også vurdere forebyggende behandling.

Les også om migrene

Din behandler

Dr. Monica Braaten

Lege utdannet ved Universitetet i Oslo med over 10 års erfaring innen estetisk medisin. Utfører alle injeksjonsbehandlinger og er ITEC-sertifisert for laser. Fokuserer på naturlige resultater.

Autorisert legeITEC-sertifisertHud & laser

Hva sier våre pasienter?

Neste steg

Har du spørsmål om migrenebehandling, eller lurer du på om dette passer for deg? Book en konsultasjon hos lege – vi går gjennom historikken din og lager en plan.

Book konsultasjon →